Epilog

Da var vi kommet hjem til Stavanger igjen, og turen er over. Kunne godt tenke oss å være på tur noen uker til, men slik er livet. Vi har ihvertfall hatt en helt fantastisk bra ferie.

Hallvard og Merritt var i Minneapolis samtidig med oss, så de tok oss med på baseballkamp på tirsdag mellom Twins og Yankees. Veldig gøy å se en kamp i levende live, spesielt etter at Hallvard fikk forklart oss reglene ;)

Onsdagen gikk med på å laffe rundt på Mall of America, et helt åndsvakt stort kjøpesenter. Litt vel stort for min smak, men det var da noen artige butikker. Flyet vårt gikk kl 21:00 fra Minneapolis, og via Schiphol kom vi fram til Sola rundt 17:00 og ble henta av min kjære broder. Reisen gikk veldig fint, bortsett at man blir ganske jetlag'a. I 'morges' sto vi opp kl. 03:00...

Birklid reunion Fort Ransom

Ja, nå har vi vært på slektsstevne! ganske humor. masse cowboyer og rodeo og banjo-spilling. kjemperart, men veldig trivelig. ante ikke at jeg hadde så mange koselige slektninger i dette landet! onkel Jan Arne, tante Bjørg, og onkel Harald m/familie var med, så det var så bra å være med dem, siden vi ikke skal nordover i sommer. legger ut flere bilder på galleriet etter hvert, i kveld tenker jeg. nå er vi på farta til minneapolis, har overnatta i Fergus Falls til i dag. så tjo hei, snakkes.




Fort Ransom Arena.




Lerdueskyting på gården til Richard Birklid. Onkel og ektemake konkurrerer.

Pine Ridge

Etter noen dager uten internett (og mobil-) tilgang kan vi få oppdatert de få av dere som følger med her på bloggen :)Vi har vært 3 dager i Pine Ridge, South Dakota. Pine Ridge er et av indianerreservatene i staten og også det fattigste
området i hele USA.Les mer på http://en.wikipedia.org/wiki/Pine_Ridge_Indian_Reservation
Der bodde vi hos ei Lakota(Sioux)-dame som heter Tilda og mannen hennes som hadde et lite Inn (Odd Duck Inn). Guro fikk en
leksjon i quillworks av Tilda, som er tradisjonelt Lakota-håndarbeid med pinnsvin(porcupine)-nåler.Veldig interessant å få innblikk i gammel og ny kultur vedr. Lakota-folket, spesielt når en får det fra folkene selv.
En av gjestene hos Tilda og Mark tipset oss om en Pow-Wow(wacipi) i nærheten av der vi bodde. En Pow-Wow er en sammenkomst
med tradisjonell dans og sang hvor alle er velkomne. Det var to litt usikre og nervøse nordmenn som ikke helt visste hvor de
skulle gjøre av seg i starten. Men etter å ha sett på noen av de rare 'dansekonkurransene' som ble holdt innimellom de
vanlige var det enkelt å se at det hele var mer en sosial greie der man skulle ha det gøy. Vi ble spurt om å være med på en
potetdans, men slik ble det nå ikke. Kanskje like greit :P For de av dere som skulle få anledning til å oppleve en Pow-Wow/Wacipi, GJØR DET!
Jeg var selv litt nervøs for å besøke Pine Ridge, kanskje mest fordi jeg var redd for å få et skikkelig kultursjokk.Noen ting var selvfølgelig forskjellige (f.eks. med tanke på tid), men likhetene var flere enn forskjellene. Nå klarer vel
ingen å komme under huden på noen folk eller levemåter på 3 dager, men vi fikk ihvertfall pirket litt i overflata. Tror ikke
det er siste gang vi/jeg er her.
Vi dro så vest- og nordover via Pierre til Bismarck, North Dakota. Slektstevnet vi skal på i Fort Ransom er ikke før til helga, så vi har en dag å slå ihjel i mellomtida. Så vi vet ikke helt hva vi skal finne på. Guro sier vi skal på shopping... hurra...





Utafor Odd Duck Inn (gjestehuset).




Bilen, etter et lite nattlig gjørmebad.




Odd Duck Inn



Veien der bilen bada.

Lille esel!

Villesel er det også i Custer State Park. Det fant vi ut da vi tok en til tur dit i dag, sammen med ei tysk dame vi traff på butikken. Vi gikk på tur og Jon Ivar fikk heteslag. Så planen vår om å komme oss til Pine Ridge i dag gikk ikke helt; vi er nå i Hot Springs.

Jeg ble forelska i lille esel.

Store-eslene ble forelska i Jon Ivar.

Bison!

Ja for tenk! i dag har vi sett en haug med bison, et par hundre stykk i Custer state park. magnificent! nydelig! ellers så bor vi nå et par dager i custer city for å kvile litt. eller, jon ivar kviler. jeg har egentlig ikke noe å kvile fra.. men håper på litt hiking i custer-parken i morra. er visst mye fint turterreng der. og så skriver jeg postkort, så om noen vil ha kort må de sende meg adressa si.
amerikanerne er rare. bare t-shops og reklame over alt. så er litt lei av at 100 miles før man begynner å nærme seg, så begynner de å reklamere langs veiene på store boards. kan være for hva som helst. men helst for noe som har noe med gamle vesten å gjøre. og det meste er særdeles oppskrytt. følger man de flere hundre boardsene som leder deg til wall drugs (en meget kjent turistattraksjon skal man tro brosjyrene), så finner man et lite senter med suvernirbutikker. og de fire presidentansiktene er fine, men ikke verd å betale $10 for å parkere for bedre utsikt til dem. altså. turistfaktoren her er høy. og vi som bare vil se fin natur og snakke med noen indianere...

Ja, black hills er i USA. for dem som lurte da de kjørte forbi.

Custer State Park, oppkalt etter George Armstrong Custer.

Lille beibi-bison.

Deadwood

Etter å ha overnatta på et passe shabby motell, sitter vi og venter på frokosten vår på Buffalo Saloon i Deadwood. En by som vanligvis er assosiert med Wild Bill Hickok og Calamity Jane.
For de nysgjerrige, sjekk ut denne linken: http://en.wikipedia.org/wiki/Deadwood,_South_Dakota

Dagens Deadwood er for det meste bare gambling og barer, så det er ikke helt det store for de som håpte på å se litt nostalgiske western-ting. Menmen, det er nå artig å være her.

Turen videre går sørover i Black Hills (fjellområdet vi er i) for å finne noen turterreng og se litt mer av den flotte naturen her nede.

South Dakota og prærien

Etter å ha vært innom tidenes største garasje/antikvitets-salg i Iowa tok vi turen til South Dakota og Spirit Mound. For de mest nysgjerrige kan jeg anbefale denne adressen http://www.spiritmound.com/

I all enkelhet er det et område som har stor betydning for indianerene som bodde i området før, og ble først dokumentert av Lewis & Clark på 1800-tallet. I dag er det et område som er satt av til restaurering av præriens fordums tid og hvordan den engang har vært.

Å gå turen opp til toppen av den hellige haugen var helt fantastisk og står i enorm kontrast til åkrene og bondegårdene som grenser til den. Anbefales!

Eller er blogger.com helt håpløs når det kommer til å laste opp bilder, så vi bruker Picasa fra nå av. Klikk på linken til venstre for bilder (Bildegalleri)